Et slitsomt år

Innlegg skrevet 05.07.2022:

Da året startet var jeg så innmari positiv og tenkte at dette skulle virkelig bli et bedre år! Men neida.

I januar skulle vi en tur til Madrid og bli der over natta på hotell. Turen ble kjempe koselig og jeg tenkte at dette var en innmari god start på året. Men allerede da vi kom hjem startet en lang anfallsrunde.

Månedene etter det rakk jeg lissom aldri helt å komme meg før en ny runde satte igang.

Og over sommeren nå har det nesten vært daglig, noen ganger flere om dagen.

Jeg er redd...

Innlegg skrevet 13.10.2022:

Vanskelig å beskrive tilstanden jeg har vært i mesteparten av dette året, men som nevnt i innlegget over her så var våren og sommeren et eneste kaos av anfall, hukommelsestap, skader og innen jeg rakk å komme til meg selv igjen - var som regel en ny runde i gang.

Siste året har jeg også sliti fryktelig med paranoia og angst. Angst er jo noe jeg har kjennskap til fra før, men denne intense panikk-angsten som kommer innimellom nå - er nytt for meg. Men å være så intenst paranoid i slike anfalls-runder, det er en ganske ny følelse for meg.

Det er kanskje vanskelig å forstå hva jeg mener med denne intense paranoide følelsen, så kan gi et par eksempler fra siste året;

Ene gangen etter at jeg hadde hatt en lang anfallsrunde, så var jeg SIKKER på at jeg var død! Og mannen min og bestevennen min visste om det begge to, de lot bare vær å si noe til meg. Og de kommuniserte masse om dette bak min rygg.

Gangen etter fikk jeg det for meg at mannen min og bestevennen min var samme personen! Jeg fikk det for meg at hver gang jeg skrev til bestevennen min - så ble mannen min mistenkelig opptatt med å skulle skrive på dataen sin. Samme andre veien; hver gang mannen min ble opptatt på  dataen sin, så kom mistenkelig nok alltid bestevennenen min online og hadde tilfeldigvis tid til å skrive.

Og jeg er stadig sikker på at mannen min kan lese tankene mine...

Fornuften min nå i etterkant vet jo såklart at det bare var panikkangsten, paranoiaen og hodet mitt som fucker med meg! Men der og da føles det så sabla ekte og jeg blir så redd...

My webpages and apps

Etter at vi flytta til Spania våren 2018, har mage spurt meg om hvor jeg er på nett og hvilke apper jeg bruker, slik at vi kan holde kontakt. Jeg syns det er kjempe koselig å holde kontakten med folk og å chatte, men som mange kanskje forstår har jeg sliti fryktelig mye med epilepsi de siste 10-11 årene. 

I Norge var jeg fryktelig mye sykere enn her, så der nede var det NULL aktivitet på internett eller kontakt med venner når jeg hadde slike perioder. 

Men etter at vi flyttet hit til Spania for 3 år siden, har jeg bare blitt friskere og friskere. Det virker kanskje ikke slik på mange, siden jeg nå har mer aktivitet på nett og chatter mer under slike perioder, men hjemme i Norge varte disse periodene fra 2 uker helt opp til 3 mnd på det meste. Da gikk jeg i 3 mnd og ante ikke hva som var realitet/psykose eller drømmer. Ante ikke hva som hadde skjedd eller ei. Og husket ikke hvem noen var. Inkludert Christopher... Dette var hjerteskjærende for både han og meg. Så vi innså til slutt at vi måtte flytte mot varmen, ellers hadde jeg neppe overlevd en vinter til.

Her nede i Spania varer de episodene heller fra 1 dag opp til 9 dager på det aller meste :D Og for meg (og mine kjære) er 9 dager MYE bedre å gå slik enn 3 mnd.

Men for at dette skal kunne fungere trenger jeg ekte venner, ikke slike som sender meg sånne meldinger som han i går gjorde; om at han skammet seg over slike som meg som var syke og flyttet til Spania, så vi var en belastning for det norske statens penger. Var visst bedre at jeg døde hjemme i Norge og jeg burde skamme meg over å ville leve noen år til.

Det er ikke første gangen jeg mottar slike meldinger, så jeg slettet i dag min facebook og en del andre nettsider - for å unngå fler slike meldinger som får meg til å skamme meg over at jeg er syk. Dette er ikke noe jeg kan noe for!

Men ekte venner stiller opp og forstår at dette er vanskelig for meg, men at jeg ikke klarer å styre hva jeg gjør når jeg er i disse episodene og ofte derfor kommer til meg selv etter å ha skrevet mye rart/dumt eller noen ganger stygt til folk. 

Og til de som klarer å forstå at jeg ikke kan noe for dette og fortsatt ønsker kontakten med meg - de ønsker jeg kontakten med, om de vil. Så jeg tenkte jeg skulle poste et innlegg her på bloggen, med min "kontaktinformasjon" hehe.

Sliter litt med hukommelsen nå etter 9 dager med anfall, men oppdaterer innlegget etterhvert som jeg kommer på flere sider eller apper.

Innom ofte:

Twitter: https://twitter.com/pamis_lmd
WhatsApp: *ask*

Innom av og til:

Instagram: https://www.instagram.com/pamis_lmd
Blogg (vanlig): https://pamislounge.blogspot.com

Innom en sjelden gang i blandt:

Instagram: https://www.instagram.com/canna_pam
Interpals: https://www.interpals.net/pamis_lmd
Blogg for egne tekster: https://thedarklounge.blogspot.com

For tiden ikke i bruk:

Snapchat: *ask*

Slettet i dag min facebook

Vil bare informere om at jeg har hatt sykt mange anfall siste 9 dagene og om jeg har plaget noen enten via nett eller irl, så beklager jeg veldig ❤ Og tusen hjertlig takk til alle som har brydd seg om meg og spurt om det går bra ❤ Nå er jeg heldigvis back on track, men husker ikke noen ting fra siste uken.

Jeg må helt ærlig si jeg har en drittdag, kom til meg selv til morgenen i går og brukte dagen på å slappe av og si unnskyld om jeg hadde plaget noen. Og 7 til morgenen i dag fikk jeg mld fra en bekjent på facebook at: "sånne som meg" burde skamme seg, som å flytte hit til Spania for å ønske å overleve denne fæle sykdommen noen år til. Fy faen for et slag i magen....

Det at norske staten hadde penger var visst viktigere enn at jeg levde mente han. Sterke ord..... Nei, fysj! Jeg trenger ikke skamme meg for å ha innsett at jeg kun har noen år igjen og jeg vil leve og nyte livet ❤  Ikke visne vekk i Norge... =/

Dessuten brukte den norske stat mye mer penger på oss da vi bodde der uansett, i Norge var vi på mislykket utredning etter utredning. Og fikk beskjed om at de ikke fant ut åssen type epilepsi det var, så jeg fikk bare diagnosen "complex epilepsi". Vi snylter ikke noe noen stat (som mange påstår), vi lever her nede på én inntekt, gubben mottar ingen penger han. Og vi hadde ikke råd til å leve i Norge 2 stykker og 1 dyr på én inntekt. Her nede klarer vi oss på én inntekt, de siste årene jeg har ❤ 

Uansett; jeg syns det var vondt å lese at noen mener jeg bør skamme meg over å ville leve ❤

Jeg håper av hele mitt hjerte at du har en bedre dag enn meg ❤ Stor klem ❤

Mandela-effekten

Du føler at du har hørt om noe før men kan det være Mandela-effekten? Dette interessante fenomenet er en forvrengning av minner som gjør at en gruppe mennesker “husker” noe som ikke faktisk skjedde.

Navnet til denne teorien oppstod da den paranormale forskeren, Fiona Broome,  var overbevist om at Nelson Mandela hadde dødd i fengselet på Robben Island på 1980-tallet. Hun kunne faktisk med full sikkerhet si at hun til og med husket detaljene fra begravelsen.

Mange begynte å tro på dette på tross av det faktum at Mandela døde i 2013 i sitt hus i Houghton.

“Det er ingenting som å gå tilbake til et sted som forblir uendret for å finne måtene du selv har blitt endret på.”

~ Nelson Mandela ~

Og dette er slettes ikke eneste eksempelet på dette hjerne forvrengende fenomenet.

KitKat

Den kjente Nestlé sjokoladen har ingen bindestrek i navnet og heter dermed KitKat, ikke Kit-Kat

Star Wars

Darth Vader forteller Luke Skywalker ved et ikonisk øteblikk at; "Luke, I'm your father."

Men er det egentlig det...?

Nei, navnet til Luke nevnes aldri i dette sitatet. Det er bare; "No, I am your father"

Forrest Gump

Mange tror at det kjente sitatet til Tom Hanks i Forrest Gump er "Life is like a box of chocolates", men det er faktisk "Life was like a box of chocolates."

The Wizard Of Oz

The Wicked Witch sa aldri; "Fly, my pretties, fly." Hun sa bare; "Fly, fly, fly!"

Snow White

Du har nok hørt sitatet "Mirror, mirror on the wall, who is the fairest of them all?"

Så jeg må virkelig si jeg skvatt da jeg fant ut at det egentlig er: "Magic mirror on the wall, who is the fairest one of all?

Wow...

Et roligere liv

Den siste tiden har jeg vært svært lite online, men i går kveld logget jeg på for å chatte litt. Fler kommenterte at jeg var lite på nett for tiden og den ene personen skrev en melding som virkelig traff meg; "Føler jeg mister deg mer og mer."

Så jeg ville skrive et innlegg og prøve å forklare.

Før 2010 hadde jeg et ganske aktivt liv; jeg var ofte ute med venner, jeg jobbet som moderator på nakenprat, var masse på webcam, tok massevis av bilder og jeg tilbrakte masse tid på sosiale medier. 

Livet mitt dreide seg på den tiden mye om festing, nakenbilder, fetisher, webcam-shows og erotisk chat. Så hvis jeg skal beskrive livet mitt på den tiden med kun ett ord vil det nok være "erotikk".

Men i 2010 endret alt seg. Kort fortalt; Jeg fikk epilepsi, en stund senere oppdaget de en cyste og en svulst i hjernen min, svulsten vokste, jeg fikk beskjed om at hvis de ikke opererte den vekk ville jeg mest sannsynlig bare ville ha 2-3 år igjen å leve, så de opererte vekk svulsten og håpet at det var den som hadde forårsaket anfallene. Men anfallene fortsatte og jeg ble dårligere og dårligere.

Disse årene hvor jeg var syk og nesten ikke hadde energi, brukte jeg mer og mer tid online, for å ikke føle meg så ensom. 

Men helsa ble tilslutt så ille at jeg bare lå og sov mesteparten av dagen. Jeg ble sliten bare jeg reiste meg, klarte ikke å få i meg mat og raste ned i vekt. Psyken min ble ogdå dårligere og jeg var deprimert, hadde angst og ble mer og mer suicidal. 

Vi hadde merket tidligere at hver gang vi var på ferie nede i Spania så ble helsa mi bedre, noe vi misteker har med mengden av sol og dagslys å gjøre, så i mai 2018 flyttet vi.

Her nede tok det ikke lange tiden før helsa forbedret seg, anfallene fortsatte dessverre, men hyppigheten ble halvert og anfallene er mye svakere og jeg kommer til meg selv mye raskere etter anfall. Jeg klarer å få i meg mer mat også, noe som såklart gir meg mer energi og desto mer jeg rører på meg, desto mer energi får jeg. Vi har en hund nå også, noe som gir mye energi!

Så jeg må tenke på meg selv og helsa mi og det å sitte stille hele dagen og bare stirre inn i en dataskjerm gjør bare helsa mi værre. Så da sier det seg kanskje selv at jeg ikke er online like ofte som før?

Nå har det gått for langt!

I 2013 ble innlegget "Kardemomme by skader barna" postet på Aftenposten sine sider. Innlegget var skrevet av  den svenske regissøren Sofia Jupither og hun kom med den ene sjokkerende meningen etter den andre:

Folk og røvere i Kardemomme by hindrer arbeidet for mangfold og likestilling i generasjoner fremover.

"Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre hva man vil." Mantraet repeteres i det uendelige, og det forekommer meg skremmende likt den høyreekstreme retorikken. 

Vi har altså lært følgende: Et samfunn fungerer best hvis alle er like, alle er glade og ellers passer på seg selv. Menn kan ikke gjøre rent eller lage mat. Kvinner blir glade av å stelle for mannen og krever ingenting til gjengjeld bortsett fra en liten rose nå og da. Den største ulykken er å være annerledes og ikke tilhøre en ensartet gruppe. Det fremmede blir eksotisk og spennende hvis det sitter i bur, og det må sterke, uredde menn til for å redde hundehvalper. Og sist, men ikke minst – er man flidd og utfører heltedåder, blir man belønnet med tilhørighet og en kone.

Så, kjære Norge, et velment spørsmål fra en sann venn: Er det ikke på tide, etter å ha latt Thorbjørn Egner leve i 100 år, å ta skrittet inn i 2000-tallet og begrave ham for alltid?

Nordmenn reagerte på den svenske kritikken av Egners "Kardemomme by" og året etter tok de til motmæle ved å beskylde den svenske barnelitteraturen for å være langt mer skadelig. 

Se på Pippi Langstrømpe. Unge som bor alene i en falleferdig rønne sammen med en ape og en hest og har masse hjemmebrent gjemt i ett tre. Hva slags barndom viser dette i et sosialdemokrati?

Eller Emil som får juling av sin far hver dag, og tilbringer store deler av livet på isolat i en snekkerbod?

Og se på Ronja Røverdatter og hennes oppvekst. Hva er det denne vesle jenta må vokse opp med. En familie med røvere og fylliker. Slett ingen god modell for familiepolitikken i sosialdemokratiet.

I tillegg ble enkelte av scenene i den 80 år gamle Disney-kortfilmen "Julenissens verksted" sensurert av Disney før den ble sendt på SVT i julen. Årsaken var at man skulle fjerne stereotypiske figurer av jøder, sorte og blondiner. Og tegneseriebøkene om Tintin ble fjernet fra hyllene på ungdomsbiblioteket i Stockholm i september i fjor, med begrunnelse at de ble karakterisert som rasisistiske. Biblioteket gikk heldigvis senere tilbake på avgjørelsen.

Så de gamle folkeeventyrene bør vel også sensureres da? Troll kan vel skremme barna, og at Askeladden "vinner" kongsdattera som premie er vel absolutt ikke holdbart etter dagens levesett?

Jeg syns disse diskusjonene var ille nok; men nå gikk det gått for langt!! Tidligere i dag skulle jeg søke opp en video av Astrid Lindgrens "Madicken" og kom over en video med masse småklipp fra filmene. I ene scenen ser man Madicken og lillesøster Elisabeth våkne på morgenen, vrenge av seg nattkjolene og hoppe naken rundt i sengene sine. Med teksten "WTF!!!" (what the fuck) skrevet over.

Jeg tenkte med en gang at det var hopping i senga det ble reagert på, men neida; det var at de var nakne... Dette syns jeg blir å seksualisere barn!! No om dagen bader jo søren meg ikke babyer nakne engang. Tre år gamle jentebabyer på stranda sitter til og med med bikinioverdel!!

Skal vi fjerne alle filmer med slike klipp da? Madicken og Elisabeth er nakne i flere episoder, Ronja og Birk bader nakne, samme gjør brødrene i "Brødrene Løvehjerte". Gjengen på Saltkråkan også. Og de i Bakkebygrenda.

Da må vi fjerne alt av Astrid Lindgren da! Og i mine øyne er hun er av de viktigste forfatterene norden har! Histroriene hennes er fantastiske for både små og store, hun tar opp vanskelige temaer som død og sorg og hun lærer oss masse om hvordan samfunnet var i "gamle dager".

Det er noe som skurrer når vi er så redde for nakenhet at barn ikke kan være nakne. Pedofili er en sykdom! Om vi tilpasser samfunnet på vegne av frykten for en grusom sykdom, lar vi samfunnet lide og vi ender opp med at barn får et unaturlig syn på kroppen sin.

Stadig flere i dagens samfunn mener i tillegg at foreldre ikke kan bade nakne med barna sine.

"Om en mor eller far skal bade babyen sin, skal han ha på badetøy"

Om vi fortsetter å la slike absurde holdninger styre samfunnet, hvor langt vil det da gå? Skal vi da ende opp med å fjerne barn totalt fra offentligheten? For de fleste pedofile tenner jo på påkledde barn og.

Nei til seksualisering av barn!

15 merkelige Yoga trender

Slackline Yoga

 Voga

 Harmonica Yoga

 Tantrum Yoga

 Laughing Yoga

Rabbit Yoga 

 Glowga

 Yoga Raves

 Sup Yoga

 Nude Yoga

Horse Yoga 

 Beer Yoga

 Cannabis Yoga

 Cat Yoga

 Goat Yoga

Personlighetstest

Tok en personlighetstest på nettet og må virkelig si at resultatet var en smule overraskende. Jeg trodde virkelig ikke at jeg var en talsmann! Vet jo godt man ikke kan stole på slike online tester, men jeg syns spørsmålene var bra og dekkende. Og at jeg har massevis av vilje, skal jeg ikke si noe på ^^

“Talsmann”-personlighet

Talsmann-personlighetstypen er veldig sjelden, og utgjør mindre enn én prosent av befolkningen, men de setter sitt merke på verden. De har en medfødt følelse av idealisme og moralitet, men det som gjør dem annerledes enn andre idealistiske personlighetstyper er deres besluttsomhet og vilje. Talsmenn er ikke drømmere, men mennesker i stand til å ta konkrete trinn for å realisere sine mål og gi en varig positiv effekt.

Talsmenn har en tendens til å se på det som deres mening i livet å hjelpe andre, men selv om personer med denne personlighetstypen finner redningsarbeid og veldedighetsarbeid engasjerende er deres ekte lidenskap å komme til grunn i saken, slik at folk ikke trenger å bli reddet i det hele tatt.

Hjelp meg å hjelpe deg

Talsmenn deler virkelig en unik kombinasjon av kjennetegn: enda de er lavmælte, har de veldig sterke meninger og vil kjempe utrettelig for en idé de tror på. Personer med denne personlighetstypen er besluttsomme og viljesterke, men vil sjeldent bruke den energien til personlig gevinst – Talsmenn vil handle med kreativitet, fantasi, overbevisning og følsomhet, ikke for å skape en fordel, men for å skape balanse. Likhet og karma er svært attraktive ideer for Talsmenn, og de har en tendens til å mene at ingenting ville hjulpet verden så mye som å bruke kjærlighet og medfølelse til å gjøre tyranners hjerter mykere.

"Enhver person bør bestemme om de vil vandre i lyset fra kreativ altruisme 

eller i mørket av destruktiv egoisme." 

~ Marthin Luther King

Det er enkelt for Talsmenn å skape en forbindelse med andre, og de har et talent for varmt, følsomt språk og å snakke på en menneskelig måte fremfor med ren logikk og fakta. Det virker fornuftig at Talsmenns venner og kolleger tenker på dem som relativt sosiale personligheter, men de bør huske at Talsmenn trenger tid alene for å dekomprimere og lade opp batteriene, og må ikke bli redde når de plutselig trekker seg. Talsmenn tar godt vare på andres følelser, og de forventer at tjenesten blir returnert – noen ganger vil det si å gi dem det pusterommet de trenger i et par dager.

Lev for å kjempe en annen dag

Men virkelig, det viktigste for Talsmenn-personligheter er å huske å ta vare på seg selv. Lidenskapen de har for det de tror på kan raskt ta dem forbi bristepunktet og hvis iveren kommer ut av kontroll, kan de bli utslitt, syke og stresset. Dette blir spesielt tydelig når Talsmenn kommer i en konflikt og kritiseres – følsomheten deres tvinger dem til å gjøre alt de kan for å unngå disse tilsynelatende personlige angrepene, men når omstendighetene er uunngåelige, kan de kjempe tilbake på svært irrasjonelle, lite hjelpsomme måter.

For Talsmenn er verden full av urettferdighet – men det må ikke være sånn. Ingen annen personlighetstype passer bedre til å skape en bevegelse for å rette en feil, uansett hvor stor eller liten. Talsmenn må bare huske at selv om de tar vare på verden, må de også ta vare på seg selv.

Kjente talsmenn du kanskje kjenner:

Marthin Luther King
Nelson Mandela
Mor Theresa
Alanis Morisette
Jimmy Carter
Nicole Kidman
Goethe
Morgan Freeman

Kjente talsmenn fra filmer og serier:

Jon Snow (Game of Thrones)
James Wilson (House M.D.)
Aragorn (The Lord of the Rings)
Galadriel (The Lord of the Rings)
Michael Scofield (Prison Break)
Rose Bukater (Titanic)
Desmond Hume (Lost)
Aramis (The Three Musketeers)

Så da er det bare å ta testen du også, hehe. Skriv gjerne under hvilket resultat du fikk.

Når alt ble snudd på hodet

Mye stress om dagen nå. Gledet meg til å nyte sommeren, stelle masse med plantene, gå masse fine turer og kanskje prøve å få reist litt rundt i Spania. Men sist uke ble alt snudd på hodet.

Kan jo begynne forfra; Våren her nede var fantastisk! Litt anfall i ny og ne, men stort sett gikk alt kjempe fint. Jeg har så sinnsykt mye mer energi her nede, noe jeg virkelig nyter til det fulleste. Vi gikk masse turer, var i Altea og hilste på venner og kjente og jeg solte meg masse. Og i motsetning til hjemme i Norge; hvor jeg gikk rundt trøtt og sliten hele dagen, våkner jeg som regel nå mellom 09 og 10 på morgenen, når sola kommer på terassen. Da sitter jeg der og drikker morgenkaffen min og nyter lyden av fuglekvitter og kjenner den varme morgensola mot huden. Noen ganger er jeg oppe allerede i 08 tiden, men da er det så "kaldt" ute ennå, så da sitter jeg heller inne med morgenkaffen og setter på noe god musikk. Her er noen bilder fra mai og juni.

Et bilde fra en av turene vi gikk i nærområdet her.

Nyter morgenkaffen og morgensola.

Utsikten fra tomta vår.

 Her er det bittelille huset vi bor i.

De fleste dagene har vært solfylte.

Men det hender da at det blir dårlig vær her nede også. Heldigvis pleier regnet her nede og gå ganske fort over da. Godt for oss, men litt kjipt for plantene.

Så plutselig forrige uke ble alt snudd på hodet. Beskjeden om et dødsfall hjemme i Norge kom som et spark i magen og de solfylte dagene, fylt av latter, musikk og glede, ble nå erstattet med sorg, utmattethet og stress. Jeg orker nesten ikke gå utafor døra nå. Det gjør for vondt. Orker ikke sitte i sola og høre fuglekvitter og barnelatter mens jeg kjenner på denne sorgen.

Alt er tungt om dagen, fra jeg står ogg til jeg legger meg. 

Vi vil såklart gjerne hjem til begravelsen. Problemet er bare at både mitt og Christopher sitt pass har gått ut, så vi må ha nødpass. Jeg ringte det norske konsulatet i Torrevieja tidligere i dag og fikk beskjed om at for å bestille nødpass, må flybilett fremvises. Så da må vi vente på dato for begravelsen, deretter reise over 10 mil, bestille nødpasset og bare håpe vi får det i tide til avreise.

Jeg fant også ut at nødpasset bare er gyldig én vei, vi må levere fra oss nødpasset når vi ankommet Norge. Dette gjorde jo alt mye mer tungvindt, for da får vi jo ikke forlatt Norge før vi har nytt nødpass. Og derfor kan vi jo heller ikke bestille hjemreisebilett på forhånd. Tungvindt å måtte styre med alt dette midt oppi sorgen. Dumme oss som ikke skaffet oss nye pass tidligere.

Abortion limits

I have lived almost my whole life in a country where the abortion limit is 12 weeks. And to be honest, I thought it was the normal abortion law in most of the world. Now I feel ashamed of how little I knew... 😔

First heartbeat: 3-4 weeks
The start of brain-creation: 5 weeks
First brain activity and thoughts: 6-7 weeks
(Source: http://www.ehd.org/science_main)

Worlds youngest premature survivor was only 21 weeks old (pic below)
(Source: https://www.today.com/health/born-21-weeks-she-may-be-most-premature-surviving-baby-t118610)

"If the pregnancy has passed 21 weeks + 6 days (or more) the woman will be offered an injection to end the baby's life before induction and labour begins. The injection isknown medically as feticide"
(Source: https://www.romper.com/p/how-are-late-term-abortions-performed-its-a-straightforward-medical-procedure-21008)

Abortion limit in Norway is 12 weeks.
Abortion limit in New York is 24 weeks.

And some places the abortion limit is 40 weeks (9 months) 😱

That's NOT an abortion, that's MURDER!!

Den første tiden i Spania

Her kommer en liten hilsen fra Christopher og meg i Spania. Nå har vi straks bodd her i 8 mnd og stortrives! Helsa er så utrolig mye bedre her nede og den spanske livsstilen passer oss virkelig midt i blinken! 

Vi bor på Costa Blanca, rett utenfor en liten by som heter Callosa d'En Sarriá. Første måneden var vi så heldige å få bo hos en god venn av oss og han hjalp oss mot at vi passet hundene hans mens han var borte et par uker. Han hjalp oss til og med å finne bolig! Så etter en mnd her nede fikk vi vår egen bolig. Vi en liten hytte på 65 kvadrat, med utendørs pool og 1 måls tomt. Også har vi fått oss en skjønn hund som heter Snoop. Han er en spansk gårdshund (Ratonero Bodeguero Andaluz) ofte bare kalt "Spansk terrier". Pål, en god kompis av oss kunne ha han lenger og som spurte om vi kunne overta. Det hjalp virkelig på både fysisk og psykisk helse. Hunder er god medisin!

I september fikk vi besøk av Shelley i to uker. Hun er en god venninne av oss fra England, som bodde her nede tidligere. Var kjempe koselig med besøk. Og i oktober fikk vi sett datteren vår, forstermoren hennes og svigermor. De var nedover på besøk og vi fikk to dager sammen. Det var kjempe koselig! 

Og takket være hjelp svigermor så har vi virkelig begynt å komme i orden her nede. Hun var så snill og hjalp oss med å få sendt ned både dataen til Christopher og begge høytalerene våre! Føles virkelig godt å få ting på plass. 

Her kommer noen bilder fra tiden så langt her nede:

Massevis av appelsintrær overalt.

Andre natten vår her nede sov vi i telt.

Utsikt i Callosa-campoen

Jeg trodde ikke at det ble så grønt og frodig her, men der tok jeg rimelig feil.

Litt mer fra området her.

Her er et bilde av hytta vi leier, bassenget og litt av tomta.

Var sinnsykt digg å ha basseng i de varmeste sommermånedene.

Må få gjort uteplassen litt mer koselig ^^

Snoop syns det er kjempe deilig å kunne løpe fri mesteparten av formiddagen

.

Huseieren hadde en del høner da vi kom, men nå er hønsegården tom. 

Pål er ofte innom med de to andre hundene, så Snoop kan møte flokken.

Snoop ute i sola. 

Ut på tur, aldri sur ^^

Et bilde av Callosa i solnedgangen.

Et bilde fra rett nedi gata.

Bilde i solnedgangen, men det var rimelig vrient med så sterkt lys ^^

Vi fikk en del farge i sommer.

Christopher oppi gata.

Får tak i norsk røkelaks på butikken. 

Også feiret jeg 34-års dagen min her i oktober.

Pål, Shelley og Chris på bursdagen min.

Stor klem fra meg <3 p="">