My webpages and apps

Etter at vi flytta til Spania våren 2018, har mage spurt meg om hvor jeg er på nett og hvilke apper jeg bruker, slik at vi kan holde kontakt. Jeg syns det er kjempe koselig å holde kontakten med folk og å chatte, men som mange kanskje forstår har jeg sliti fryktelig mye med epilepsi de siste 10-11 årene. 

I Norge var jeg fryktelig mye sykere enn her, så der nede var det NULL aktivitet på internett eller kontakt med venner når jeg hadde slike perioder. 

Men etter at vi flyttet hit til Spania for 3 år siden, har jeg bare blitt friskere og friskere. Det virker kanskje ikke slik på mange, siden jeg nå har mer aktivitet på nett og chatter mer under slike perioder, men hjemme i Norge varte disse periodene fra 2 uker helt opp til 3 mnd på det meste. Da gikk jeg i 3 mnd og ante ikke hva som var realitet/psykose eller drømmer. Ante ikke hva som hadde skjedd eller ei. Og husket ikke hvem noen var. Inkludert Christopher... Dette var hjerteskjærende for både han og meg. Så vi innså til slutt at vi måtte flytte mot varmen, ellers hadde jeg neppe overlevd en vinter til.

Her nede i Spania varer de episodene heller fra 1 dag opp til 9 dager på det aller meste :D Og for meg (og mine kjære) er 9 dager MYE bedre å gå slik enn 3 mnd.

Men for at dette skal kunne fungere trenger jeg ekte venner, ikke slike som sender meg sånne meldinger som han i går gjorde; om at han skammet seg over slike som meg som var syke og flyttet til Spania, så vi var en belastning for det norske statens penger. Var visst bedre at jeg døde hjemme i Norge og jeg burde skamme meg over å ville leve noen år til.

Det er ikke første gangen jeg mottar slike meldinger, så jeg slettet i dag min facebook og en del andre nettsider - for å unngå fler slike meldinger som får meg til å skamme meg over at jeg er syk. Dette er ikke noe jeg kan noe for!

Men ekte venner stiller opp og forstår at dette er vanskelig for meg, men at jeg ikke klarer å styre hva jeg gjør når jeg er i disse episodene og ofte derfor kommer til meg selv etter å ha skrevet mye rart/dumt eller noen ganger stygt til folk. 

Og til de som klarer å forstå at jeg ikke kan noe for dette og fortsatt ønsker kontakten med meg - de ønsker jeg kontakten med, om de vil. Så jeg tenkte jeg skulle poste et innlegg her på bloggen, med min "kontaktinformasjon" hehe.

Sliter litt med hukommelsen nå etter 9 dager med anfall, men oppdaterer innlegget etterhvert som jeg kommer på flere sider eller apper.

Innom ofte:

Twitter: https://twitter.com/pamis_lmd
WhatsApp: *ask*

Innom av og til:

Instagram: https://www.instagram.com/pamis_lmd
Blogg (vanlig): https://pamislounge.blogspot.com

Innom en sjelden gang i blandt:

Instagram: https://www.instagram.com/canna_pam
Interpals: https://www.interpals.net/pamis_lmd
Blogg for egne tekster: https://thedarklounge.blogspot.com

For tiden ikke i bruk:

Snapchat: *ask*

Slettet i dag min facebook

Vil bare informere om at jeg har hatt sykt mange anfall siste 9 dagene og om jeg har plaget noen enten via nett eller irl, så beklager jeg veldig ❤ Og tusen hjertlig takk til alle som har brydd seg om meg og spurt om det går bra ❤ Nå er jeg heldigvis back on track, men husker ikke noen ting fra siste uken.

Jeg må helt ærlig si jeg har en drittdag, kom til meg selv til morgenen i går og brukte dagen på å slappe av og si unnskyld om jeg hadde plaget noen. Og 7 til morgenen i dag fikk jeg mld fra en bekjent på facebook at: "sånne som meg" burde skamme seg, som å flytte hit til Spania for å ønske å overleve denne fæle sykdommen noen år til. Fy faen for et slag i magen....

Det at norske staten hadde penger var visst viktigere enn at jeg levde mente han. Sterke ord..... Nei, fysj! Jeg trenger ikke skamme meg for å ha innsett at jeg kun har noen år igjen og jeg vil leve og nyte livet ❤  Ikke visne vekk i Norge... =/

Dessuten brukte den norske stat mye mer penger på oss da vi bodde der uansett, i Norge var vi på mislykket utredning etter utredning. Og fikk beskjed om at de ikke fant ut åssen type epilepsi det var, så jeg fikk bare diagnosen "complex epilepsi". Vi snylter ikke noe noen stat (som mange påstår), vi lever her nede på én inntekt, gubben mottar ingen penger han. Og vi hadde ikke råd til å leve i Norge 2 stykker og 1 dyr på én inntekt. Her nede klarer vi oss på én inntekt, de siste årene jeg har ❤ 

Uansett; jeg syns det var vondt å lese at noen mener jeg bør skamme meg over å ville leve ❤

Jeg håper av hele mitt hjerte at du har en bedre dag enn meg ❤ Stor klem ❤