onsdag 2. september 2009

Oppsummering av Sexhibition

Er en god stund siden jeg har skrevet et ordentlig innlegg her, så tenkte jeg skulle oppdatere litt om hva som skjer om dagen. Ikke så veldig mye spennende, men hender jo det skjer noe gøy. Som for to helger siden, da var det Sexhibition i Oslo. Vanskelig å oppsummere helgen i korte trekk, men kan gi det et forsøk.

Fredag:
Vi hadde planer om å reise innover på fredagen slik at vi fikk med oss 2 dager av messa siden vi hadde gratisbiletter for alle dagene, så planen var at jeg skulle forte meg hjem etter at jeg hadde vært på DPS, slik at jeg hadde pakket klart til typen kom fra jobb. Men da jeg var ferdig på DPS så møtte jeg ei venninne jeg ikke hadde prata med på kjempe lenge, så jeg tenkte jeg rakk en kjapp øl med henne før jeg dro hjem og pakket. Den kjappe ølen tok litt lenger tid enn planlagt, så da jeg endelig kom meg hjem hadde typen kommet hjem for lengst og allerede rekkt å dusje. Så vi pakka i full fart og satte oss på bussen inn til byen for å rekke toget.

Vi satte oss på toget og kjørte avsted. Jeg nevnte flere ganger for typen at jeg følte jeg hadde glemt noe, men jeg feide det vekk. Har alltid en sånn følelse når jeg reiser vekk. Ca. 20 minutter inn i togturen, så spurte typen: "Du huska vel bilettene?"...

Så dermed måtte vi hoppe av på førstkommende togstasjon og vente på toget tilbake til Tønsberg for å hente de. Da vi kom oss tilbake til Tønsberg tok vi taxi hjem og hentet bilettene, for deretter å ta toget innover mot Oslo en gang til. Resten av reisen gikk bra og vi fant fort hotellet da vi kom fram til Oslo. Vi skiftet og tuslet nedover mot Rockefeller med kart i hånda (...) Måtte spørre om hjelp et par steder på veien, men fant til slutt fram.

Og jeg må si WOW for en opplevelse! Er første året jeg har klart å somle meg innover på messa og forventningene var egentlig ganske høye. Var mindre der enn anntatt, men menneskene og stemningen veide opp for det. Det var stands med forskjellige leker og klær overalt, show på flere scener og massevis av super hyggelige mennesker. Møtte en bekjent av meg jeg tidligere kun har snakket med på msn og han fikk "overtalt" meg (det vil si, dratt meg med) bort og meldt meg på "wet t-shirt competition". Var en smule flaut å gå opp på scenen, spesielt siden jeg klarte å glemme nummeret mitt på buksa mi bak scenen. Så da ble jeg stående der da og bevege teit på meg som den eneste deltager uten nummer, hehe. Men var gøy etterpå da. Fikk med meg et gavekort på 600 kr i en erotisk nettbutikk, så skal ikke klage.

Kvelden varte og rakk og vi dro ikke hjemover før det stengte. Noe som egentlig kanskje var litt dumt, med tanke på at jeg skulle opp tidlig dagen etter, hehe.

Lørdag:
Jeg rakk ikke ned til hotellfrokosten, så ble vekket med frokost på sengen av typen. Han er så nydelig :) Vi ble sittende et par timer på rommet og komme oss til hektene, før vi tuslet nedover mot sentrum. Var innom Karl Johansgate for å få med meg en demonstrasjon, men ble stående på feil side av politi-barriæren (og de nekta å slippe meg gjennom) så jeg ga opp. Vi gikk deretter nedover mot møteplassen for NP modsa som skulle treffes før Sexhibition. Var litt nervøs da jeg ankom, men makan til flotte mennesker skal man lete lenge etter, så det gikk kjempe greit. Vi ble sittende en stund å spise, snakke og le og bestemte oss deretter for å gå bort på et utested lenger borte for å fortsette vorspielet der (pga. billigere drinker).

Timene fløy av sted og plutselig var det tid for å skrifte. De fleste andre hadde overnatting på et hotell som lå nesten helt inntil utestedet vi var på, så meg og typen ble heller med de oppom rommet, framfor å tusle gjennom halve sentrum for å skifte. Vi kom oss tilslutt oppover mot Rockefeller i 21.30 tia og ble møtt utenfor av resten av gjengen. Denne dagen ble jeg sittende å skravle med folk ute på røykeplassen nesten hele kvelden og gikk glipp av det ene showet etter det andre, hehe. Men fikk med meg to show inne på hovedscenen (de var nesten like som showene kvelden før) og jeg fikk med meg et show nede i kjelleren, hvor jeg av en eller annen merkelig grunn endre opp med to postkort, to plakater og en caps (?) Husker ikke så veldig mange detaljer etter det, men veit jeg hadde en av de beste kveldene jeg har hatt på LANG tid :)

Og hvis noen av dere som var med, leser dette:
Takk for at dere gjorde dette til en så fantastisk dag :)

Etter messa hadde vi tenkt til å stikke oppom et VIP-nashspiel, men pga. mye fram og tilbake så endte vi heller opp med å dra tilbake til hotellrommet (etter en liten leiting etter mat og taxi i sentrum). Et av de andre parene den kvelden ble med oss tilbake på rommet for å vente på bussen deres neste morgen, så vi ble sittende på hotellrommet og drikke, skravle, le og surre til langt utpå mårrakvisten. Typen la seg vel en liten stund før de andre skulle dra. Og i halv ni tiden (tror jeg det var) så skulle jeg følge de andre nedover et lite stykke. Tror jeg ble med for å kjøpe meg noe mat en plass, men gav opp ganske fort og snudde og gikk tilbake. Åssen i alle dager jeg klarte å ende opp i slottsparken, vet jeg ikke helt, men husker i hvertfall at jeg lekesloss med en hund på plenen der. Eieren av hunden syns jeg ikke var noe morsom, så han snakket jeg ikke stort med, men hunden var kjempe leken og skjønn :)

I ettertid er jeg en smule flau, for denne stakkars mannen må ha lurt fælt på hvem denne 24 år gamle og dritafulle dama, som rulla rundt på plenen og lekesloss med hunden hans, klokka ni en søndagsmorgen, var :P Men etter en stund (vet ikke hvor lenge) så bestemte jeg meg visst for å tusle tilbake til hotellet og siden jeg våknet i senga mi der noen timer senere, så antar jeg at jeg fant veien på egenhånd :)

Søndag:
På søndagsmorgen, bare tre timer etter at jeg hadde lagt meg (tror jeg, for husker fremdeles ingenting etter at jeg lekesloss med hunden, så vet ikke når jeg ankom hotellet eller når jeg la meg) så ringte hotellpersonalet og sa fra at vi måtte sjekke ut. Jeg var fremdeles ganske full da jeg våknet og hadde en hodepine fra hælvete. Snille gutten min pakka kofferten og vi fikk slept oss bort til toget og jeg sov hele veien hjem. La meg forsåvidt med en gang jeg kom inn døra hjemme også, hehe. Men dette var en SUPER helg, jeg kommer til å huske lenge <3>

tirsdag 23. juni 2009

Pappa


Hvil i fred pappa...

Ble vekket av telefonen til morgenen i dag mens jeg enda lå i senga. Det var farmor som ringte. Jeg var fremdeles søvnig og trodde hun skulle spørre når jeg skulle ut til pappa i dag. Hun var rar i stemmen og spurte om jeg hadde noen i nærheten. Jeg svarte at det hadde jeg ikke, men at jeg skulle vente til Christopher kom fra jobben også skulle jeg dra til pappa i to tiden. Da sa hun lavt; jeg burde nok kanskje ikke si dette over telefonen når du er alene. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke skjønte hva hun skulle si, men jeg svarte bare enda en gang at jeg kom ut til pappa snart. Da sa hun: Det er nok for sent...

Jeg knakk sammen fullstendig. Hun fortalte at pappa hadde falt i koma og at hjertet hadde stoppet like etterpå... Jeg fikk ikke med meg så mye av det hun sa, men jeg husker hun ba meg ringe Christopher med en gang.

Jeg var helt oppløst i tårer da jeg ringte Christopher. Eneste jeg klarte å si var: Vi skulle dratt dit i går Det et for sent. Han spurte hva det var og jeg klarte ikke å få ut ordene, så jeg la på. Gikk ut på badet og lete etter klær å ta på meg. Fant ingenting. Ikke så jeg noe særlig heller pga tårene. Alt var bare tåkete og hodet mitt var fullstendig i kaos. Så ringte Christopher opp igjen og jeg fikk fram ordene for første gang: Pappa er død...

Christopher kom hjem 25 minutter senere og Lise kjørte oss til Sandefjord. Da jeg nærmet meg døra hans, kjente jeg at bena såvidt bar meg og jeg ble kvalmere og kvalmere. Jeg ble møtt i døra av farmor og kusina mi, men var forsatt ikke sikker på om det var sant. Det kunne jo hende de tok feil. At han bare sov. Så gikk jeg inn i rommet og der lå han. Det var sant...

Jeg ble sittende å stryke han på panna. Stakkars pappa var så kald så jeg prøvde å pakke pleddet godt rundt han, men han ble bare kaldere og kaldere Jeg var redd for at han frøys. Han gjorde jo mye det på slutten. Jeg ble sittende å stryke han over panna, han likte det så godt sist gang. Da hadde han blitt helt søvnig og smilt bredt. Jeg satt sånn da begravelsesbyrået kom og hentet ham. De ble stående en stund og snakke om praktiske ting før de flyttet han over på en båre, pakket han inn i et hvitt laken og alt jeg klarte å tenke på var at de ikke skulle legge lakenet over ansiktet hans, for da fikk han jo ikke puste...

De trillet han avsted. Nå er han borte. Han vil aldri mer smile når jeg kommer inn døren. Han vil aldri mer fortelle at det er godt å se meg. Han er borte...

Hvil i fred pappan min.
Jeg savner deg allerede sinnsykt mye og vil aldri glemme deg...

***
Skrevet 22 juni 2009, klokken 11:58

fredag 3. april 2009

Oppslag i VG

Våknet mandag morgen til en hel haug med meldinger på mobilen. Og det viser seg at intervjuet jeg stillte i for VG hadde fått forside oppslag... De kontaktet meg for å lage en generell reportasje om hvorfor nordmenn velger å legge ut erotiske bilder og videoer av seg selv på nett. Også har de klart å vri hele saken om til en personlig reportasje om meg... Men forside oppslag og dobbeltside inni :( Hele dagen og neste dag så fikk jeg massevis av henvendelser på mail, nettby, facebook, myspace, nakenprat og mobilen. Pokker for noe pes... Jeg skulle bare være en del av en reportasje som skulle vinkles som en slags "undersøkelse" var det de formidla til meg, og det var IKKE det de trykket...

For de som ikke fikk lest VG, så poster jeg bilder av avisoppslaget under her:










Fy faen, jeg skal boikotte VG fra nå av...

torsdag 19. mars 2009

Familietreffet gikk ok

Da jeg sto opp i går morges, var jeg egentlig ganske fast bestemt på å ikke dra og hilse på farfar på den "familiesammenkomsten" eller hva jeg nå skal kalle det. Men jeg ringte farmor i 12 tiden og fikk vite at de ikke hadde kommet ennå, så jeg tenkte jeg lissom kunne dra å hilse på pappa i det minste. Så jeg tok bussen innover. Da jeg kom fram og gikk inn døra, og forventet at kun pappa og farmor var der, så satt det i tillegg 3 bergensere jeg hadde null peiling på hvem er. Tydeligvis ei tante, typen hennes og mammaen hennes. Hvorfor i hælvete gadd ikke farmor ringe å si fra at de var kommet da? Hu visste jo at jeg egentlig hadde så lyst til å treffe dem! Men jeg fant ut at det ville være litt teit å snu i dæra og løpe etter at alle hadde sett meg, så jeg satte meg ned. Etter et par kommentarer som "åh, så dette er lillejenta" og "husker du oss?" så roet det seg ned og de var faktisk ganske allrighte mennesker. Man merket at de var fra Bergen da, for å si det sånn :P Det vil si; de var høylydte, spøkte mye og tok mye "psykisk plass i et rom" om dere skjønner hva jeg mener. Desto bedre for meg, for da forsvant jeg liksom litt i mengden og kunne heller sitte å følge med. Etter et par timer kom lillebroren min og mammaen hans en tur på besøk også, og det var godt. Er glad i lillebroren min. Han er 11 år, skater og ubeskrivelig skjønn :) Legger ved noen bilder av menneskene som visstnok heter familie.

Farmoren min
Tante, farfar, og typen til tante
Farfar og typen til tante
Typen og mora til tante
Tante Bente
Lillebroren min og pappa
Godt humør hvertfall da :)
Lillebroren min, Tommy
Tommy i rullestolen til pappa

Forresten, her er noen bilder fra da jeg venta på bussen da jeg skulle til pappa :)

Rett nedenfor der vi bor
Endelig sol :D
Møkkete snø er æsj...

I dag har jeg stort sett bare liggi på sofaen og sovet. Spiste et par av sovetabelettene jeg fikk av DPS før jeg skulle legge meg i går, så sov til klokka var 13.10 i dag. Da la jeg meg på sofaen og spiste frokost, mens jeg venta på at typen skulle komme hjem fra jobb. Etter det sovna jeg en stund til og da jeg våkna hadde svigermor right og spurt Christopher om hun komme innom en tur med Tara, men Chris sa nei fordi jeg sov :( Faen, jeg savner henne :( Fikk en mms av henne da :)
Prinsessa mi er nybadet :)

Slenger forresten med et bilde av noe jeg har savna i hele dag:

Big Tasty; Så godt og så sinnsykt "nei-mat"...


I morgen skal jeg forresten på DPS igjen, og kjenner jeg trenger det nå... Vært mye kaos siste uka, og da er det greit å få alt ut en plass. Får se åssen jeg har det etter timen da, for det kan lett gå begge veier. Og i morgenkveld er det endelig helg, så da skal jeg gjøre minst mulig, hehe.

onsdag 18. mars 2009

Familie!?

Vet ikke helt hvor jeg skal begynne hen nå, så begynner med mandagen. Da ringte nemlig farmoren min og lurte på hvorfor jeg ikke hadde kommet til pappa i helgen. Hadde ikke noe særlig lyst til å forklare henne at jeg ikke orket å se han slik, så jeg skyldte på at jeg leste til prøven jeg skulle ha på skolen i dag. Noe som forsåvidt var litt sant. Hun fortalte også at jeg måtte komme til pappa på onsdag, for da kom farfaren min dit også. WTF?? Jeg har ikke sett den jævla alkisen siden jeg var 5, og nå bare for at han på en eller annen mystisk måte har klart å skrape sammen penger og klart å sette seg på et fly hit til vestfold etter nesten 20 år med null besøk, så skal jeg liksom bli glad og ønske å treffe han? Hvor var han da pappa (som faktisk er hans egen sønn) fikk diagnosen i Mai i fjor? Hvor var han da barnebanet hans datt på kjøret? Hvor var han da lillebroren min ble født? Eller da jeg ble mamma? Nei, ikke faen!!! Folk kan da ikke valse inn i livet mitt på den måten og ta seg til rette, etter alt det han har gjort! Jeg har da for pokker vanskeligheter nok med å forholde meg til folk, så jeg gir egentlig blanke faen i om vi deler blod aldri så mye. Familien, er de jeg selv velger å ha nærme. Ikke automatisk alle jeg deler blod med...

Hm, kanskje en litt brå start på innlegget, men måtte bare få det litt ut av systemet. Har ikke klart å nevne dette for typen ennå, vet ikke helt om han vil forstå uansett. Og ingen fare for at han leser innlegget mitt heller, for han gidder ikke lese noe som helst med mindre det er instruksjoner til et spill eller en bruksanvisning til en data-dings (beklager, den var litt slem, ser den. Han prøver da virkelig så godt han kan, dette har ikke noe med han å gjøre egentlig, er bare forvirret og gruer meg til i morgen).

I dag hadde jeg forresten samfunnsfagsprøve på skolen, ikke stort mer å si om det, enn at jeg håper jeg står. Og etter det var jeg med svogeren min til et intervju for Sandefjords Blad. Legger ut link her, når det kommer i avisa.

Nå sitter jeg bare å gruer meg til i morgen og burde nok lagt meg for lenge siden. Men er ennå ikke sikker på om jeg orker å dra... Har ikke noe lyst, men burde kanskje dra for pappa sin del. Ikke det at jeg helst skjønner hvorfor jeg er blitt så opptatt av å stille opp for han. Han fortjener det virkelig ikke etter all julinga jeg har fått, alle gangene jeg ble låst ned i kjelleren og de glemte meg der, alle gangene han glemte å komme hjem og jeg lå i trappeoppgangen i blokka i et par dager og venta. Når en mann klarer å oppføre seg sånn mot en 3-4 år gammel jente, så fortjener han ikke noe tilbake heller. Men etter han ble syk, så var alt liksom "tilgitt"... Ikke det at jeg fatter hvorfor.

Men nå er jeg kvalm, lei meg, sinna og trøtt - så runder av.

Bustete, sliten og lei

fredag 13. mars 2009

Åpenhet og savn

Jeg har i en tid nå benyttet meg av en annen blogg (Pamis's Blog) men etter å ha lest igjennom den ser jeg hvor liten vits det er. Jeg er jo ikke ærlig i den! Eller, jeg er jo forsåvidt ærlig, men ikke åpen om ting. Det er mange som vet om bloggen og jeg føler derfor ikke jeg kan fortelle alt som foregår i livet og i hodet mitt. Så da fant jeg ut at siden jeg hadde den bloggen her fra før av, så kan jeg jo bruke denne til en slags dagbok. Og det er da det jeg har tenkt til å starte på nå.

I dag er det forsåvidt ikke så mye som har skjedd ennå. Jeg dro til DPS klokka 12 og hadde den faste ukentlige samtalen med psykologen. Ble litt tøffe ting vi var innom i dag, så jeg er fremdeles kvalm og har en murrende hodepine. Så etter timen, fant jeg ut at jeg ikke orket å dra innom byen, og bestillte heller taxi hjem. Er rart hvor mange ting jeg klarer å snakke om helt uanfektet fra barndommen min - men når det kommer til å prate om Tara, så knekker jeg fullstendig sammen hver gang. Jeg savner henne så ufattelig mye... Nå er det 3 uker siden jeg så henne, og jeg savner henne så mye at det kjennes ut som om jeg kommer til å eksplodere! Men jeg får vel bare holde ut fram til neste gang jeg får sjansen til å se henne. Vet hun har det godt ihvertfall og det er jo det viktigste.



Sånn utenom det, så har egentlig dagen vært ganske grei. Finni igjen en person jeg har "lett" etter på nett i årevis og det er jo alltid hyggelig (og en smule skummelt). Men tar nok litt tid før jeg tør å fortelle at jeg ikke har Tara hos meg. Er så ekkelt å måtte si til folk, for med en gang det er snakk om at jeg har mistet henne, så begynner folk å gå ut i fra at jeg har gjort henne noe. Og d et har jeg alldeles ikke, vi fikk bare ikke en sjanse...

Men nå er jeg egentlig litt sliten i hodet, så tenkte jeg kunne skrive mere senere.