Når alt ble snudd på hodet

Mye stress om dagen nå. Gledet meg til å nyte sommeren, stelle masse med plantene, gå masse fine turer og kanskje prøve å få reist litt rundt i Spania. Men sist uke ble alt snudd på hodet.

Kan jo begynne forfra; Våren her nede var fantastisk! Litt anfall i ny og ne, men stort sett gikk alt kjempe fint. Jeg har så sinnsykt mye mer energi her nede, noe jeg virkelig nyter til det fulleste. Vi gikk masse turer, var i Altea og hilste på venner og kjente og jeg solte meg masse. Og i motsetning til hjemme i Norge; hvor jeg gikk rundt trøtt og sliten hele dagen, våkner jeg som regel nå mellom 09 og 10 på morgenen, når sola kommer på terassen. Da sitter jeg der og drikker morgenkaffen min og nyter lyden av fuglekvitter og kjenner den varme morgensola mot huden. Noen ganger er jeg oppe allerede i 08 tiden, men da er det så "kaldt" ute ennå, så da sitter jeg heller inne med morgenkaffen og setter på noe god musikk. Her er noen bilder fra mai og juni.

Et bilde fra en av turene vi gikk i nærområdet her.

Nyter morgenkaffen og morgensola.

Utsikten fra tomta vår.

 Her er det bittelille huset vi bor i.

De fleste dagene har vært solfylte.

Men det hender da at det blir dårlig vær her nede også. Heldigvis pleier regnet her nede og gå ganske fort over da. Godt for oss, men litt kjipt for plantene.

Så plutselig forrige uke ble alt snudd på hodet. Beskjeden om et dødsfall hjemme i Norge kom som et spark i magen og de solfylte dagene, fylt av latter, musikk og glede, ble nå erstattet med sorg, utmattethet og stress. Jeg orker nesten ikke gå utafor døra nå. Det gjør for vondt. Orker ikke sitte i sola og høre fuglekvitter og barnelatter mens jeg kjenner på denne sorgen.

Alt er tungt om dagen, fra jeg står ogg til jeg legger meg. 

Vi vil såklart gjerne hjem til begravelsen. Problemet er bare at både mitt og Christopher sitt pass har gått ut, så vi må ha nødpass. Jeg ringte det norske konsulatet i Torrevieja tidligere i dag og fikk beskjed om at for å bestille nødpass, må flybilett fremvises. Så da må vi vente på dato for begravelsen, deretter reise over 10 mil, bestille nødpasset og bare håpe vi får det i tide til avreise.

Jeg fant også ut at nødpasset bare er gyldig én vei, vi må levere fra oss nødpasset når vi ankommet Norge. Dette gjorde jo alt mye mer tungvindt, for da får vi jo ikke forlatt Norge før vi har nytt nødpass. Og derfor kan vi jo heller ikke bestille hjemreisebilett på forhånd. Tungvindt å måtte styre med alt dette midt oppi sorgen. Dumme oss som ikke skaffet oss nye pass tidligere.