Et roligere liv

Den siste tiden har jeg vært svært lite online, men i går kveld logget jeg på for å chatte litt. Fler kommenterte at jeg var lite på nett for tiden og den ene personen skrev en melding som virkelig traff meg; "Føler jeg mister deg mer og mer."

Så jeg ville skrive et innlegg og prøve å forklare.

Før 2010 hadde jeg et ganske aktivt liv; jeg var ofte ute med venner, jeg jobbet som moderator på nakenprat, var masse på webcam, tok massevis av bilder og jeg tilbrakte masse tid på sosiale medier. 

Livet mitt dreide seg på den tiden mye om festing, nakenbilder, fetisher, webcam-shows og erotisk chat. Så hvis jeg skal beskrive livet mitt på den tiden med kun ett ord vil det nok være "erotikk".

Men i 2010 endret alt seg. Kort fortalt; Jeg fikk epilepsi, en stund senere oppdaget de en cyste og en svulst i hjernen min, svulsten vokste, jeg fikk beskjed om at hvis de ikke opererte den vekk ville jeg mest sannsynlig bare ville ha 2-3 år igjen å leve, så de opererte vekk svulsten og håpet at det var den som hadde forårsaket anfallene. Men anfallene fortsatte og jeg ble dårligere og dårligere.

Disse årene hvor jeg var syk og nesten ikke hadde energi, brukte jeg mer og mer tid online, for å ikke føle meg så ensom. 

Men helsa ble tilslutt så ille at jeg bare lå og sov mesteparten av dagen. Jeg ble sliten bare jeg reiste meg, klarte ikke å få i meg mat og raste ned i vekt. Psyken min ble ogdå dårligere og jeg var deprimert, hadde angst og ble mer og mer suicidal. 

Vi hadde merket tidligere at hver gang vi var på ferie nede i Spania så ble helsa mi bedre, noe vi misteker har med mengden av sol og dagslys å gjøre, så i mai 2018 flyttet vi.

Her nede tok det ikke lange tiden før helsa forbedret seg, anfallene fortsatte dessverre, men hyppigheten ble halvert og anfallene er mye svakere og jeg kommer til meg selv mye raskere etter anfall. Jeg klarer å få i meg mer mat også, noe som såklart gir meg mer energi og desto mer jeg rører på meg, desto mer energi får jeg. Vi har en hund nå også, noe som gir mye energi!

Så jeg må tenke på meg selv og helsa mi og det å sitte stille hele dagen og bare stirre inn i en dataskjerm gjør bare helsa mi værre. Så da sier det seg kanskje selv at jeg ikke er online like ofte som før?