Innlegg skrevet 05.07.2022:
Da året startet var jeg så innmari positiv og tenkte at dette skulle virkelig bli et bedre år! Men neida.
I januar skulle vi en tur til Madrid og bli der over natta på hotell. Turen ble kjempe koselig og jeg tenkte at dette var en innmari god start på året. Men allerede da vi kom hjem startet en lang anfallsrunde.
Månedene etter det rakk jeg lissom aldri helt å komme meg før en ny runde satte igang.
Og over sommeren nå har det nesten vært daglig, noen ganger flere om dagen.
Jeg er redd...
Innlegg skrevet 13.10.2022:
Vanskelig å beskrive tilstanden jeg har vært i mesteparten av dette året, men som nevnt i innlegget over her så var våren og sommeren et eneste kaos av anfall, hukommelsestap, skader og innen jeg rakk å komme til meg selv igjen - var som regel en ny runde i gang.
Siste året har jeg også sliti fryktelig med paranoia og angst. Angst er jo noe jeg har kjennskap til fra før, men denne intense panikk-angsten som kommer innimellom nå - er nytt for meg. Men å være så intenst paranoid i slike anfalls-runder, det er en ganske ny følelse for meg.
Det er kanskje vanskelig å forstå hva jeg mener med denne intense paranoide følelsen, så kan gi et par eksempler fra siste året;
Ene gangen etter at jeg hadde hatt en lang anfallsrunde, så var jeg SIKKER på at jeg var død! Og mannen min og bestevennen min visste om det begge to, de lot bare vær å si noe til meg. Og de kommuniserte masse om dette bak min rygg.
Gangen etter fikk jeg det for meg at mannen min og bestevennen min var samme personen! Jeg fikk det for meg at hver gang jeg skrev til bestevennen min - så ble mannen min mistenkelig opptatt med å skulle skrive på dataen sin. Samme andre veien; hver gang mannen min ble opptatt på dataen sin, så kom mistenkelig nok alltid bestevennenen min online og hadde tilfeldigvis tid til å skrive.
Og jeg er stadig sikker på at mannen min kan lese tankene mine...
Fornuften min nå i etterkant vet jo såklart at det bare var panikkangsten, paranoiaen og hodet mitt som fucker med meg! Men der og da føles det så sabla ekte og jeg blir så redd...
