Null hjelp å få

De som følger meg på sosiale medier har kanskje fått med seg at den siste tiden har vært ganske tøffe for meg og mannen min. Denne vinteren har vært en av de tøffeste vintrene jeg kan huske å ha levd! Anfallene har kommet oftere og kraftigere enn noen gang og når NAV da i tillegg for 3 mnd siden stoppet mannen min sine penger, så ble det ganske krise for oss. Vi måtte da klare oss på min uføretrygd, noe som absolutt ikke holdt til både husleien, medisiner og mat for oss to.

Jeg trodde de fleste gifte mennesker deler hverdagen, så jeg antok at de fleste forstod at når jeg som en gift kvinne sliter økonomisk - så gjør også mannen min det. Men det var det visst ikke alle som forstod. Så jeg har mottatt det samme spørsmålet flere ganger nå;

Kan ikke mannen din hjelpe deg med penger da?

Overraskende mange tror at det bare er å søke om hjelp fra den offentlige sektoren også, så fikser alt seg med en gang. Men nei, selv en søknad om krisepenger kan visst ta ukesvis.

Nå ble situasjonen både helsemessig og økonomisk så håpløs, at vi flytter fra Norge i slutten av mnd. Hjelpeapparater og offentlige sektorer fungerer skuffende dårlig her i landet!