Fasit på å være pårørende

Mange har nok fått med seg tv2 serien om "Petter uteligger", en dokuentarserie som skildret uteliggermiljøet i Oslo. Petter Nyquist laget også senere flere oppfølgerserier, blandt annet; "Petter uteligger: De pårørende" som bestod av 2 episoder.

I den ene episoden fikk vi møte Gro Anita og hennes foreldre Tove og Svein. Og i den andre episoden fikk vi møte Jonathan og hans foreldre Mette og Audun. Gro Anita og Jonathans rusproblemer og livssituasjon tærer såklart på foreldrene til begge to, men alle foreldrene ønsker å være der og prøve å hjelpe barna sine så godt de klarer.

Det jeg reagerte så innmari sterkt på, var når foreldrene til Gro Anita oppsøkte LMS - Organisasjon av og for pårørende av rusavhengige. 

Jeg forstår såklart at man som pårørende ikke burde brenne seg totalt ut og ødelegge sitt eget liv ved å prøve å hjelpe den pårørende! Men da de kom inn der og forklarte sin situasjon, følte jeg at de omtrent møtte en fasit på hvordan det er å være pårørende. Og alles situasjon er da slettes ikke lik.

Det var blandt annet viktig å skru av telefonen på nettene, påpekte han ene konsulenten de møtte. Og som moren til Gro Anita påpekte; Ja, det er kanskje det rette for mange, men hadde de gjort det tidligere hadde kanskje ikke datteren deres levd i dag!

Alles situasjon er forskjellige, det som funker kjempebra for noen - kan være direkte skadelig for andres situasjon. Og jeg syns det var helt feil at man ble møtt med en slags fasit" på hvordan det er å være pårørende! Om de syns det er viktigere å ha telefonen på om nettene og kanskje redde datterens liv, enn å slå den av, sove godt og kanskje leve med å ha mistet datteren sin - da er det rett for de!

Benzodiazepiner

Har jo hatt epilepsi siden 2010 og gått på forskjellige epilepsi-medisiner, alle benzodiazepiner. Har visst om at dette stoffet ikke er bra for hverken kropp eller sinn, så tidligere i dag søkte jeg opp mer informasjon på internett, så jeg fikk lese om hva dette stoffet faktisk gjør med kroppen og hjernen.

Her er et uttdrag fra hva jeg fant på wikipedia:

Benzodiazepiner er en gruppe kjemisk beslektede psykotrope medikamenter med potente antiepileptiske, angstdempende, muskelavslappende, anestetiske, respirasjonsdempende og søvninduserende virkninger.
De medisinske indikasjonene er først og fremst epilepsianfall, akutt angst og forbigående søvnproblemer.
Langvarig bruk anbefales ikke, da benzodiazepiner er sterkt vanedannende/avhengighetsskapende. Benzodiazepiner misbrukes i stor utstrekning som rusmiddel, og mange pasienter med kroniske angstplager har blitt avhengige av benzodiazepiner og endt opp med et misbruksproblem. Derfor er de fleste leger generelt sett veldig forsiktig med å skrive ut disse type medikamenter. 

Benzodiazepin-Abstinens: 

Psykologiske symptomer: 

- Rastløshet
- Søvnløshet, mareritt, andre søvnforstyrrelser
- Økt angst, panikkangst
- Agorafobi, sosial angst
- Perseptuell forvrengning
- Depersonalisering og derealisering
- Hallusinasjoner
- Depresjon
- Vrangforestillinger
- Paranoia
- Paranoide tanker
- Raseri, aggression, irritabilitet
- Nedsatt hukommelse og konsentrasjon
- Påtrengende minner 

Fysiske symptomer:

- Hodepine
- Smerter/stivhet (ledd, rygg, nakke, tenner, kjeve)
- Kribling og nummenhet i f.eks fingre, tær, føtter, ben, armer og hender
- Svakhetsfølelse
- Utmattelse, influensa-lignende symptomer
- Muskelrykninger, muskelreflekser, «ticks», «eletriske sjokk».
- Tremor (skjelvinger)
- Svimmelhet, ørhet, dårlig balanse
- Uklart/dobbel-syn, såre eller tørre øyne
- Tinnitus (piping i øret)
- Hypersensitivitet - (lys, lyd, berøring, smak, lukt)
- Gastrointestinalt - (kvalme, oppkast, diare)
- Forstoppelse, diarè, smerte, vanskelig å svelge
- Endring i appetitt og vekt
- Munntørrhet, metallisk smak, uvanlig lukt
- Rødming, svetting
- Hyperventilering
- Vanskeligheter med urinering og menstruering
- Kløe, utslett

Bivirkningene er blant annet søvnighet, nedsatt hukommelse og svekket læring. Benzodiazepiner kan indusere hukommelsestap.

Dette kan da neppe være trygt å la folk gå på daglig i årevis??? Ble helt skremt jeg!

En tung helg

Takk til dere som brydde dere nok om meg til å faktisk redde livet mitt i helgen! Jeg er dere evig takknemlig! 💗

Men til deg som hadde ringt politiet og anmeldt meg for å være voldelig og farlig; Dette skal jeg huske...

Var dypt deprimert på lørdagskvelden. Faretruende nær å ikke se noen annen utvei enn å gi opp. Skrev; "Dette er rett og slett for mye for meg. Jeg orker ikke en natt til. Unnskyld!"

Så ambulansen og politiet kom på døra.

Men politiet burde alldeles ikke møte en deprimert og suicidal person på den måten! Kom og dro meg ut, stengte Chris inne i leiligheten og nektet å innformere han om hva som foregikk. Mens de slang meg i bakken og deretter la meg i remmer på båre. Så ble jeg kjørt inn på politistasjonen og de truet med glattcelle. Jeg fikk anfall etter anfall, men de angrep hver gang for de tok meg som agressiv. Prøvde å forklare at det var anfall.

Faretruende hvor lite de kan om epilepsi i dette landet! Fikk anfall etter anfall og de tolket hvert anfall som agressjon, de det ble røffere og røffere håndtering. Er full av blodutredelser, blåmerker og sår.

Selv inne på psyk. fikk jeg ikke medisiner ved anfall. "Du laget sånne søte lyder når du lå å sov."

Klarte å søle vann på meg selv og ene miljøarbeireden inne på psyk også når jeg hadde anfall, han slo meg i sia og slang meg i bakken og mente jeg var agressiv. Man skal da virkelig ikke slå folk mens de har et epilepsianfall og deretter slenge dem i bakken!

Dette kunne fort kostet et liv.

Jeg har mer enn nok problemer i livet mitt. Jeg trenger ikke "venner" som ringer politiet på meg.

Fikk flere anfall i går mens de hold på og 3-4 anfall i natt mens jeg sov (etter vaktens beskrivelse av lydene jeg lagde). Og null mesisin, for de nekta å tro det var anfall. De mente visst at alle epilepsianfall var GTK. Skummelt med sykehus som ikke vet hva epilepsi er.

Folk som kjenner meg vet da at jeg ikke er voldelig mot andre!!!

Jeg satt med mentalitet som en 10 åring og syns Harry Potter og Narnia var for skummelt, og satt med totten i munnen og bamsen i hånda. Også begandler de meg slik! Hele meg er full av sår og blåmerker

Trengte virkelig ikke å bli behandla som et sinna dyr.

Men damen der var snill og skjønte at jeg trengte bare en varm klem og en god prat
Man burde ikke møte psykisk ustabile folk med vold, bedre med kjærlighet.
Kjærlighet er best og viktigst!

Chris var helt knust og panisk i går stakkar, for han skjønte jo ikke en dritt når politiet plutselig var her og sperret døra så han ikke fikk åpnet. Og ringte broren sin for litt støtte, men broren gadd ikke engang å komme.

Mange slettes nå
Ønsker bare positive energier i livet mitt.

Det varmet virkelig at så mange brydde seg!
Men de bør vite til neste gang at å ringe politiet å juge ikke er rette tingen å gjøre.

Tusen takk for omtanken  Det går bedre nå, sola begynner å glimte frem igjen fra skyene.

Alt på en gang

Fyttikatta for en påske! Først tre dager med anfall, nesten null søvn og intens angst.

Så tenkte jeg vi kanskje kunne dra en liten tur til byen å ta en kaffe, så vi dro til byen for å prøve å slappe av litt. Det funka motsatt.

Da vi kom til byen merka vi at Chris ikke hadde nøklene da vi gikk av bussen! Så litt senere hadde jeg mista telefonen! Jeg ringte helt frustrert til vkt og en snill person hadde funnet telefonen min på narvesen og levert den inn. Men Chris sine nøkler er fortsatt vekk... Vi fikk mer og mer panikk og når vi kom tilbake hit til låst dør knakk jeg sammen. Flaut! Var sånn borte bed besinstasjonen og (vi spurte der tilfelle vi hadde mista de på veien). Den utrolig snille jenta som jobbet der var kjempe snill og da jeg forklarte situasjonen og at jeg var farlig nær et anfall, fikk vi sitte der og ta gratis kaffe og greier mens vi ringte huseieren. Han som er så sinna på oss pga. 3 manglende husleier.... Og nå måtte han komme å låse opp. Huff...

Christopher knakk sammen utafor døra her han og.. Ikke ofte jeg ser han gråte, han satt med hodet fortvilt i hendene og jeg fikk så vondt av han! Han som ikke ville til byen engang. Også overtaler jeg han for å slappe av også skjer dette... Ville rekke Babels så han kunne sette seg ned å a en deilig latte, men neida.

Jeg syns det er så flaut når jeg begynner å få panikk sånn ute, begynner å gråte og hikste når jeg snakker og blir svimmel, for jeg klarer ikke trekke pusten.
Og i tillegg har jeg kommet hjem til en melding på face: Jeg så deg på bensinstasjonen. Fra en jeg aldri har treffi irl. En fra twitter gjengen. Nice timing. Alt på en gang.