Nasjonal stolthet vs. rasisme?

Tidligere i dag postet jeg dette innlegget på facebook: 

Jeg pleier som regel å poste innleggene mine offentlig, men dette poster jeg privat (så kun vennelista får lest det). Jeg hadde heller IKKE tenkt å slenge meg på denne debatten om dagen, men etter jeg opplevde det jeg gjorde i dag, så klarte jeg faktisk ikke å tie still lenger!

Nå er jeg virkelig både lei meg og små-sinna! Dette bildet er fra en photoshoot 2012 (Fotograf: Anniken Valstad) og jeg har hatt det som profilbilde tidligere, uten at dette var noe problem for noen.

Og i går kveld byttet jeg tilbake til dette bildet som profilbilde på flere nettsider. Da braket helvete løs... I løpet av dagen i dag har jeg blitt skjellt ut, kalt rasist og mottatt direkte stygge og truende meldinger fra flere personer rundt om på nett. På grunn av smykket jeg har på meg...

Virkelig?? Det er en Torshammer! Og jeg bærer den med stolthet!! Det er lykkebringeren min! Eller, det var i det minste det. Fram til i dag...smile emoticon Eller, det var i det minste det. Fram til i dag...

Fra wikipedia:
"Torshammer var et smykkemotiv i merovingertiden og vikingtida, og blir fremdeles brukt som symbol og lykkebringer innen åsatru og som smykke."

Må jeg virkelig slette dette bildet for å ikke være rasist? Kan man ikke ha norrøne smykker lenger eller være stolt av landet sitt, uten å være rasist?

Fikk massevis av positive tilbakemeldinger og støtte fra folk som kjenner meg, noe jeg er utrolig glad for, men jeg turte aldri å poste innlegget offentlig. Der og da var jeg både såret og sinna, og etter litt livserfaring vet jeg at man ikke burde kommentere ting i sinne, vent heller til de sterkeste følelsene har lagt seg. Så derfor poster jeg heller et innlegg om det nå her på bloggen, så får folk heller mene det de vil om meg.

Først litt om meg: Jeg er unnfanget og oppvokst her i Norge av norske foreldre. Som lita ble jeg oppdratt kristent av mamma og hennes familie. Mormor og morfar var Jehovas vitner og tilhørte Frelsesarmeen, mens pappa og hans familie var mer åpne og hadde ikke noe direkte livssyn eller religion de fulgte. Men hele oppveksten min trodde jeg på Gud, mye fordi jeg hadde lært om Gud og Jesus av mamma og det gav meg en trygghet. En av de faste vuggesangene mine når jeg var liten var: "Kjære Gud jeg har det godt". Jeg lærte om de 10 bud. Jeg ble lært at søndagen var hviledagen. Jeg feiret påske, jul og andre kristne høytider. Jeg lærte at man giftet seg i kirken og man har også begravelse i kirken. Deretter legges man i kristen jord på kirkegården. Jeg leste det nye testamentet, som jeg fikk på skolen, noe som gav meg enda mer interesse for kristendommen - så jeg leste også en del fra gamle testamentet også. Historiene og religionen fortsatte å fascinere meg som ungdom, men jeg utviklet en større interesse for å finne min egen tro - for jeg følte ikke at kristendommen var noe for meg. Så jeg konfirmerte meg borgerlig i Humanetisk forbund.

I dag anser jeg min tro som "åpent livvsyn". Jeg har ikke en spesiell religion jeg følger, for i mine øyne er religioner menneskeskapte livssyn og historier. Jeg heller derfor mot vitenskapen. Men likevel føler jeg at jeg tror på "Gud". Overhodet ikke den kristne Guden, for i følge kristendommen så er mannen verdt mer enn kvinnen - og det nekter jeg plent å tro at Gud har sagt. I mine øyne, så mener jeg at om det finnes en Gud - så mener han/hun/det at ALT som lever er verdt like mye. I følge min personlige tro så mener Gud at om du er hvit, afrikaner, asiater, rik, fattig, heterofil, homofil, transseksuell, kristen, muslim, buddhist, jøde (jeg kunne fortsatt for evig) - uansett så er du verdt like mye!!

Så altså; jeg er norsk, oppdratt i et kristent land og kulturarven min inneholder blandt annet norrøn mytologi. Norrøn mytologi har fascinert meg siden jeg var ganske ung. Det begynte med at jeg hadde en venn som fortalte meg historier om gudene og etter det leste jeg videre selv. Tors hammer (Mjølner) ble i vikingtiden tiden (og tiden etter) brukt som et smykke som skulle bringe lykke. Da jeg fikk dette smykket ble jeg kjempe glad og brukte det lenge som min lykkebringer. Hadde smykket på meg både ute på gaten og på mange forskjellige bilder, uten at noen reagerte negativt. Jeg kunne bruke smykket, uten at folk automatisk trodde at jeg var hverken kristen eller rasist. De som kommenterte det sa som regel bare at det var et fint smykke. Noen få kommenterte at de digget at jeg hadde et norrønt smykke.

Men i går når jeg satt dette bildet som profilbilde igjen, så reagerte folk veldig! Fikk flere meldinger fra folk som mente at jeg burde skamme meg over å bære et så rasistisk smykke. Og at på grunn av at jeg bærte et norrønt symbole, så var jeg garantert en av de "hvitingene" som bare tenkte på meg selv og mine - og som mente at det var "Norge for nordmenn".

Er det virkelig blitt ssånn i dagens samfunn; at man ikke lenger kan gå med norrøne- eller kristne symdoler, uten å være rasist? Det må vel være lov å være stolt av landet sitt og av kulturarven sin, uten å bli stemplet som rasist? Min personlige mening er at alle må få lov å ha sin egen tro og sin egen religion, så lenge det ikke går ut over noen andre. Muslimer må få lov å tro på Allah, kristne må få lov å tro på Gud, buddhister må få lov å tro på Buddha, rastafariene må få lov å tro på Jah. Og om man ønsker å ikke ha noen religion, men heller et åpent livssyn - så syns jeg man skal ha lov til det.

Men selv om jeg ikke er religiøs, så er jeg oppdratt i et kristent land - med kristendommen som hovedreligion og med norrøn mytologi som en del av norsk kulturarv, så er jeg ikke rsist! Så klart det påvirker meg og er en del av meg, at jeg er oppdratt i et kristent land. Jeg markerer fortsatt jul og påske, selv om jeg ikke er kristen. Jeg feirer 17 mai! Og jeg syns det må være lov å være stolt av sin etnisitet, sitt land og sin kulturarv - uten å bli stemplet som rasist. Jeg er stolt over Norge med sine vakre fjell og dype daler. Jeg liker Kvikk-lunsj, slalom i fjellene,  turene på ski i påsken med kakao og appelsin. Jeg liker norsk kulturarv med den norrøne mytologien. Men jeg er da ingen rasist fordet!