Sitter i senga nå og føler meg helt jævlig. Igjen. Nå begynner det å ta av litt igjen syns jeg. Vi krangler hver eneste dag, stort sett bare om småting, men det tærer alt jeg eier og har av krefter. Krefter jeg egentlig ikke har om dagen. Så føler for øyeblikket at jeg eksisterer på autopilot for at det ikke skal bli for overveldende. For de gangene det blir det, for overveldende altså, så stoler jeg ikke på meg selv. Og det er en ekkel følelse.
Vet ikke helt hvorfor det blir sånn, men noen ganger, når ting topper seg og jeg bare ser den éne utveien, så fylles jeg med en slags ro. En gledelig, inderlig ro som fyller meg helt. Og det skremmer meg hvertfall! For jeg vet hvor lite det skal til før jeg lar tanker bli til virkelighet, og jeg vet at jeg ikke klarer å skille 100% når det først skjer...
*puste med magen*
overwhelmed by fear, paralyzed by anger
memories of bleeding knives and crying scars
illusions, hallucinations, reality, twisted into one
killing the spark of life, and the soul be gone
4 kommentarer:
http://www.youtube.com/watch?v=l7kjGr6e3tY
You said you're just one in the crowd
but your laughter is way to loud
you fill the darkest room with light
your life is complicated to
but you know just what to do
the light you give is not in you
hold your head up high and this pain will die
somehow somewhere just try
Your living in the dark where no one can see your tears
but hold your head up high
can you tell me that I'm wrong don't keep your broken heart to long
deep inside you're growing strong
look beyond your life today can you see yourself this way
when the winter cold is gone?
hold your head up high and this pain will die
somehow somewhere just try
Your living in the dark where no one can see your tears
but hold your head up high
Takk jenta mi <3
Jeg ser at ting ikke er helt bra for tiden, jeg vil at du skal vite at det er folk der ute som tenker på deg og som er glad i deg. Ta vare på deg selv <3 Cathrine
Takk Cathrine, det varma å høre nå! <3 Kjempe glad i deg! :)
Legg inn en kommentar