Det snakkes så fint og høyt om ytringsfriheten her i landet. Og det gjelder vel forsåvidt i de fleste situasjoner, men jeg (som er glad i å diskutere) kommer ofte opp i heftige debatter rund temaet religion. Jeg ble "halshugget" for å ytre min mening om religionen Islam, noe jeg uansett kommer til å stå for.
Denne personen gjøv løs med fraser som: "Hvordan kan du si du hater Islam, om du ikke vet ALT om religionen?"
Hvorpå jeg svarer at jeg absolutt ikke hater Islam, jeg bare liker den ikke. Og at jeg heller ikke har noe imot Islamister som enkelt personer, jeg bare misliker hva de tror på og står for.
Etter en del debattering fram og tilbake, kommer vi inn på religionen buddisme, hvor denne personen sier: "Men buddhisme? Det er ingen religion. Det er bare en eller annen som fant det opp. Og sa: ta meg og ingen andre som guder. "... Jeg svarer med samme mynt at dette ikke stemmer og at han kanskje burde undersøke litt dypere hva buddismen er, før han uttaler seg.
Svaret lyder: " Tror du virkelig at jeg skal kaste bort 5-10 min av mitt liv på å lese om en religion som ikke har en Gud?"
Så JEG kan ikke uttale meg om religion uten å vite alt om den, men to sekunder senere gjelder ikke det for denne personen?
Så da har jeg to spørsmål:
Hvorfor er samfunnet og menneskene i dag, så forbanna dobbeltmoralske?
Og hvor faen ble det av ytringsfriheten...?
1 kommentar:
Personlig synes jeg hykleri kan være deilig befriende, greia er bare det å moderere seg. Personlig er jeg en hykler i mange tilfeller. Det skal dog påpekes at jeg er bevisst mitt hykleri, og når det kommer til en diskusjon holder jeg kjeft hvis jeg ikke har peiling.
Dessverre lever vi et grunnleggende relgionsfiendtlig samfunn, med manglende kunnskaper. Om folk er relgionsfiendtlige, det bryr meg lite. Driver de dog å diskuterer religion, bør def definitivt sjekke fakta før de uttaler seg.
Legg inn en kommentar